Smittevernpass for bygninger

Mads Mysen og Leif Øie i GK har tatt initiativ til å innføre koronapass for bygninger. Vi i Cuprio AS støtter dette forslaget fullt ut! Sunn inneluft vil redusere utbredelsen av mange sykdommer, samtidig som den kan redusere hodepine og konsentrasjonsvansker for bl.a. skolebarn. God inneluft er en god sak!

Imidlertid er det viktig å huske at godt smittevern ikke kan oppnås av ett tiltak eller én bransje alene. Smittevern er en krig mot mange, ulike og til dels ukjente fiender, og de forandrer seg hele tiden. I en slik situasjon må man ta i bruk mer enn ett våpen, og bruke multimodalt smittevern.

Ved starten av pandemien ble det hevdet at god håndhygiene var det viktigste våpenet mot COVID-19, og vi vasket hendene til de sprakk. Historien viser at man tok feil, man kunne kanskje åpnet samfunnet raskere dersom man tok i bruk munnbind på et tidligere tidspunkt. For øyeblikket hersker det enighet om at COVID-19 ofte smitter via aerosoler i luften. Men det er ingenting som tilsier at den neste store pandemien vil smitte på samme måte. Da kan smitteveien i stedet være hudkontakt, spytt, mus, katter, vann e.l. – poenget er at ingen vet hva som kommer neste gang. Derfor består en god smittevernstrategi en rekke ulike elementer som hver for seg, men særlig i kombinasjon, kan gi gode resultater. Ventilasjon er ett av disse tiltakene. Andre kan være:

  • Direkte belysning med UVC-lys, som er en desinfiseringsmetode som er anerkjent av alle betydningsfulle smittevernmyndigheter. Metoden benyttes i stor utstrekning på sykehus, men den kan ikke brukes i rom hvor mennesker er til stede. Likevel kan denne desinfeksjonsmetoden være egnet i f.eks. møterom, på toaletter e.l. I et møterom vil man kunne oppnå god desinfeksjon av både luft og overflater dersom deltakerne i møtet tar seg en luftepause på 10-15 minutter. God utlufting/ventilasjon i pausen vil også gi effekt, men lufting vil ikke bidra til å desinfisere overflater. På offentlige toaletter kan man installere tidslåser som hindrer de besøkende å komme inn i avlukket mens UVC-desinfeksjon foregår. Med en slik løsning vil hver nye toalettgjest komme til nyrenset toalett. Løsningen er også egnet på sykehjem hvor to eller flere beboere deler bad.
  • Antimikrobielle materialer. Under pandemien har vi sett at mange smitteutbrudd har blitt forårsaket av en eller annen form for rutinesvikt. Vi mennesker glemmer, og noen ganger slurver vi også, så vel med tannpuss som ved vask av klasserom og pasientrom. Antimikrobielle materialer er velegnet på overflater som berøres av mange mennesker, som dørhåndtak, heisknapper, rekkverk osv. Mange antimikrobielle materialer er selvrensende i årevis, de fungerer uten tilførsel av strøm, og de beholder sin funksjon uavhengig av vaskerutiner.
  • Nye bygg har som regel gode ventilasjonssystemer, mens eldre bygg mangler dette. Forsvarets aldrende kaserner er et godt eksempel på bygninger hvor hverken tekniske løsninger eller budsjetter er tilstrekkelige for å oppnå godt smittevern. For samfunnet er det om å gjøre at flest mulig bygninger har gode smittevernegenskaper, og graden av smittevern bør ikke avhenge av bygningens alder. Heldigvis finnes det også her gode mellomløsninger: Forskning under pandemien har vist at intern luftrensing i kombinasjon med normal ventilasjon noen ganger kan gi bedre resultater enn kun økning av luftutskiftningen. Årsakene er mange, og til dels foreløpig ukjente, men man har bl.a. sett at retningen på luftstrømmene i et rom er av betydning for smittereduksjon. Med intern luftrensing vil man oppnå gode resultater uten å øke energibehovet nevneverdig. Men det er viktig å ha et bevisst forhold til luftrensing, for flere rensemetoder kan gi alvorlige bivirkninger, bl.a. for allergikere og astmatikere. Kun to interne rensemetoder er anerkjent av norske, amerikanske og de fleste andre smittevernsmyndigheter: HEPA-filter og tildekket UV-C-bestråling. Begge disse to løsningene er relativt energiøkonomiske.
 

Dette bringer oss til forhold som er minst like avgjørende som de tekniske løsningene: Miljøet, menneskelig adferd og: Økonomi!

I lang tid har vi hørt om skoler som skrur av sine utmerkede ventilasjonsanlegg fordi de ikke har råd til oppvarmingen som god ventilasjon krever vinterstid. Det kreves overraskende mye energi for å flytte luft inne i en bygning. Derfor er god ventilasjon heller ikke gratis sommerstid. Vinduslufting er et alternativ om sommeren, men det kan være til ulempe for allergikerne blant oss.

Tillat oss å nerde litt med tall: Under pandemien har WHO oppfordret til å øke ventilasjonsraten til 38 kubikkmeter luft pr. person pr. time. Den europeiske ventilasjonsorganisasjonen REHVA anbefaler å øke enda mer. Den norske normen er i dag 26 kubikkmeter pr. time, det betyr at WHO anbefaler å øke luftutskiftningen med ca. 46%.

WHO innrømmer med dette at dagens norm på 26 kubikk ikke er tilfredsstillende for å unngå smittespredning via luft! Dermed vil det være naturlig å enten øke gjennomstrømningen eller å innføre andre tiltak i tillegg til de 26 kubikkene.

Det er en kjensgjerning at økt bevegelse krever økt energi. Man kan neppe øke luftutskiftningen med 46% uten å tilføre mer energi. Dette harmonerer dårlig med ENØK-tankegangen.

Strøm har generelt sett vært billig i Norge i lang tid. Det har medført at mange energieffektiviseringstiltak har blitt ignorert eller utsatt. Men med dagens høye strømkostnader merker både privathusholdninger og det offentlige at energiforbruket har en reell betydning for bunnlinjen.  Og da øker også risikoen for at vaktmesteren får beskjed om å skru av ventilasjonsanlegget vinterstid for å spare penger. Ofte vil det da være bedre å kombinere «normal» ventilasjon med intern luftrensing. Luftrensere benytter ferdig oppvarmet luft, dermed reduseres oppvarmingsbehovet i de kalde periodene. Behovet for energi til å flytte luft reduseres også ved bruk av intern luftrensing.

Det er enkelt å tilføre gode smittevernsegenskaper til et nybygg. Men det er ikke like lett å samtidig holde energiforbruket og oppvarmingskostnadene nede. Samfunnet er lite tjent med dyre anlegg som ikke brukes optimalt. Derfor er det viktig at en ordning for forbedret smittevern i bygninger tar høyde for reell menneskelig adferd fremfor teoretiske modeller som ikke omsettes til praksis når budsjettene får bestemme.   

Likevel: Ja, forslaget om et smittevernspass for bygninger er et godt og viktig initiativ som politikere og beslutningstakere bør ta seg tid til å utrede! Et fremtidig smittevernspass må fokusere på helsemessig gevinst, ikke på metode. Det må ta høyde for brukernes feilbarlighet og sørge for trygghet selv når beste praksis ikke følges. Og kanskje aller viktigst: For å oppnå stor nok utbredelse til å få samfunnsmessig betydning, må løsningene være energieffektive og økonomisk tilgjengelige for alle. Med flerlags smittevern vil dette være mulig, og samfunnsnytten vil bli høy i form av færre sykemeldinger, bedre læring osv. Forbedret ventilasjon alene vil ikke kunne løse fremtidens smitteutfordringer, men VVS-bransjen vil utvilsomt kunne bidra sterkt til et generelt tryggere samfunn i tiden som kommer.

 

Del innlegget:

Flere blogginnlegg:

utklipp fra rapport, Skien vgs.

En gruppe unge forskere fra Skien videregående skole har levert sin forskningsrapport om effekten av Luxibel B Air V2, vår UVC-desinfiserende frittstående ventilasjonsløsning. Anbefalt lesning! Merk: Rapporten er ikke fagfellevurdert

Nyhetsbrev

Få informasjon om produktoppdateringer og nye artikler.