Vi har gått gjennom nyere forskning angående luftsmitte av covid-19, samt enkelte artikler som denne viser til, blant annet om influensa A og SARS. Vi deler her et forenklet sammendrag, med fulle kildehenvisninger samt relevante sitater fra kildene. 

Mer og mer tid tilbringes innedørs, og ventilasjonen er ikke alltid tilfredsstillende. Når vi nå får mer kunnskap om covid-19, er det noen ting som er viktige å ta med seg:
– Mange smittetilfeller skjer via luftspredning – spesielt innendørs^[1]
– Det ser ut til at mengden smitte en person opptar, kan avgjøre hvorvidt smitten utvikler seg til sykdom – og også alvorlighetsgraden av sykdommen.^[2][3]

I tillegg ser det ut til at alvorlighetsgraden av sykdommen også sprer seg: noen som blir smittet av en person som opplever lite alvorlige symptomer, vil mer sannsynlig selv oppleve lavere alvorlighetsgrad. Dette forekommer med mange andre sykdommer, og bevisene peker mot det samme for covid-19.^[2]

Det er lett å forestille seg at man får i seg et enslig virus, og det sprer seg uhemmet og forårsaker sykdom. Heldigvis er realiteten en annen: man må være utsatt for en mengde virus før de utgjør en trussel. Når det gjelder covid-19, er ikke denne grenseverdien funnet ennå. En preprint (ikke fagfellevurdert) foreslår at antallet ligger et sted mellom hundre og 700.^[4] Men covid-19 har store likheter med SARS (SARS-Cov-1), og terskelverdien kan antas å være i samme område.^[5]

SARS har en lav terskelverdi: bare noen få hundre viruspartikler må til før en person utvikler sykdom. Det samme gjelder HCoV‐229E, et av virusene ansvarlig for vanlig forkjølelse.^[6]  Mye tyder altså på at det samme gjelder for covid-19 – og en preprint foreslår at årsaken til at den britiske mutasjonen (‘The Kent variant’) som spres raskere, gjør så fordi smittede har et høyere antall virus i kroppen/halsen og dermed også sprer flere virus ut i luften.^[7]

Å være flere personer innendørs i et rom hvor luften står stille, er oppskriften på hvordan man skaper høye viruskonsentrasjoner – og ergo øker sannsynligheten for smitte^[1]. Faktisk kan bare det å åpne et vindu redusere risikoen drastisk^[8] – dette kan anbefales enten man har ventilasjonssystem eller ei. En stor fordel med ventilasjonssystemer, er denne: den forurensede luften må trekkes bort fra der hvor mennesker kan puste den inn. I de fleste tilfeller bør retningen være oppover.

I tillegg til den reduserte alvorlighetsgraden, mener forskere det er trolig at en person som er blitt smittet av en lav konsentrasjon av virus, selv vil være mindre smittsom for andre. En eventuell tertiært smittet person vil også (statistisk sett) oppleve mindre alvorlig sykdom, og selv også være mindre smittsom.^[9]

Enkelt konkludert finner man det nå sannsynlig at ved å redusere mengden virus i luften kan man altså ikke bare unngå tilfeller av smitte, men også, i de tilfeller der smitte likevel skjer, redusere alvorlighetsgraden av sykdom, og dessuten redusere faren for videre smitte.^[10]

De UVC-baserte produktene Cuprio fører, vil med tilstrekkelig tid kunne skape tilnærmet virusfri inneluft. Men også viktig er altså den reduksjonen av smitte som kan skapes selv ved korte sykluser av UVC-bestråling, eller ved kontinuerlig bruk av en eller flere desinfiserende ventilasjonsanlegg. Også tiden man er eksponert for smitte er viktig, og luft i bevegelse vil hjelpe for dette.^[11]

Dersom et smittetilfelle skulle inntreffe på tross av smittevern, kan arbeidet føles fånyttes. I realiteten har man nok heller ungått flere tilfeller – og meget mulig redusert alvorligheten av det inntrufne. Det nytter, på tross av tilbakeslag.