Kobber

- Kobberets antimikrobielle egenskaper

På grunn av sine mikrobedrepende egenskaper har grunnstoffet kobber vært brukt til hygienske formål siden oldtidens Egypt. I et nylig eksperiment ble det laget virusblandinger av SARS-CoV-2 (covid-19) og SARS-CoV-1 (SARS). Blandingene ble brukt til å forurense overflater av henholdsvis plast, rustfritt stål, papp/kartong og kobber. Det ble påvist levende virus i opptil 72 timer på plast og rustfritt stål, i opptil 24 timer på papp – men kun i opptil 4 timer på overflater av kobber.[1][2]

Kunnskap og vitenskap

Mennesker har observert, og utnyttet, kobberets antimikrobielle egenskaper fra lenge før mikroskopisk liv og virus ble oppdaget. At vann oppbevart i kobber holder seg bedre enn i andre materialer har vært kjent i århundrer. Victor Burq (1822–1884) oppdaget at forekomsten av kolera var betydelig lavere blant arbeidere på smelteverk for kobber, og også blant gullsmeder og de i hæren som spilte messinginstrumenter!

Alle de antimikrobielle virkemåtene til kobber er enda ikke fullt kartlagt, men den viktigste er denne: når en mikrobe lander på kobber, frigjøres ioner – elektrisk ladde partikler – som forårsaker skade på mikroben, eller på dens DNA eller RNA. Mye tyder også på at smitte forekommer ved såkalt reaerosolisering: når fukt på en overflate fordamper, blir eventuelle virus og bakterier med – og kan igjen inhaleres. I slike tilfeller hjelper ikke god håndhygiene – men smittedrepende overflater er effektiv vern.

Kilder

[2] Neeltje van Doremalen, et.al Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1 The New England Journal of Medicine 2020 DOI: 10.1056/NEJMc2004973